USAs militære gis bruksrett til de viktigste norske forsvarsanleggene

Ramsund Orlogsstasjon: Ramsund er et viktig logistikk-knutepunkt, og for prosjekter knyttet til forbedring av evnen til drivstoffhåndtering.

Norge og USA undertegnet 2. februar 2024 en tilleggsavtale om inkludering av åtte nye «omforente områder». Her er det som er kjent om planene for disse:

Andøya flystasjon: Her skal det brukes «betydelige midler» for å utbedre infrastrukturen.

Bardufoss flystasjon: Amerikanerne ønsker å videreutvikling eksisterende aktivitet og samarbeid knyttet til Bardufoss. Bl.a. investeringer i økt kapasitet for forhåndslagring av ammunisjon, og bedre evne til understøttelse av de amerikanske marineinfanteristyrkene – United States Marine Corps (USMC) – sin aktivitet på Setermoen. Dette inkluderer også en mulig fremtidig utvidelse av flystasjonen.

Ørland flystasjon: Dette er hovedbasen for de norske kampflyene og står sentralt i mottaket av allierte luftstyrker. Ørland er viktig for forhåndslagringen til de amerikanske marineinfanteristyrkene.

Værnes flystasjon og garnison: Siden 2017 har Værnes hatt rotasjonsbasert tilstedeværelse av enheter fra USMC for trening og øving sammen med norske styrker. Nå ønsker amerikanerne bedre tilrettelegging og videreutvikling av eksisterende aktivitet og samarbeid på Værnes.

Setermoen garnison, samt skyte- og øvingsfelt: Setermoen er Hærens største garnison. Her har USMC siden 2018 hatt rotasjonsbasert aktivitet for trening og øving med norske og andre allierte styrker. Setermoen er det primære øvings- og treningsområdet for de amerikanske landstyrkene i Nord-Norge, og de ønsker å øke trenings- og øvingsaktivitet og samtrening med norske styrker.

Haakonsvern orlogsstasjon: Dette er hovedbasen for det norske Sjøforsvaret. Det er også den ene av to havner i Norge der amerikanske atomubåter kan legge til kai (den andre er Grøtsund i Tromsø). Haakonsvern er det eneste stedet i Sør-Norge med militær maritim verkstedkapasitet, inkludert fjellhall med tørrdokk. USA ønsker å videreutvikle eksisterende aktiviteter, bl.a. å forbedret evne til logistikkunderstøttelse. Dette kan inkludere utvidet kapasitet til lagring av ammunisjon og drivstoff, utbedring av fasiliteter for vedlikehold, og lagring av reservedeler til marinefartøyer.

Osmarka fjellanlegg: Anlegget ble delvis finansiert av USA, og er viktig for maritim forhåndslagring knyttet til USMC, og for feltsykehusberedskap knyttet til allierte maritime operasjoner i Norskehavet og Nord-Atlanteren. Her kan det bli utvidet omfang av forhåndslagring, noe som kan bety amerikanske investeringer i infrastruktur.

Namsen drivstoffanlegg: Anlegget ble i sin tid hovedsakelig finansiert av NATO, og har i dag «betydelig oppgraderingsbehov». Pga. anleggets betydning for understøttelse av maritime operasjoner, ønsker NATO og USA «dialog» om forhåndslagring og nødvendig rotasjon av drivstoffet.

Hva er konsekvensene for norsk suverenitet?

I høringsrunden før Stortinget vedtok den opprinnelige avtalen kom det inn 181 høringssvar. Mange organisasjoner og enkeltpersoner advarte Stortinget mot å godkjenne avtalen, basert på en rekke ulike innsigelser.

Mange påpekte at avtalen innebar å avgi nasjonal suverenitet. Selv Aftenposten skrev at «Amerikanske soldater skal få holde på i Norge som om de var i USA». Her skal vi bare kommentere noen få punkter:

1. Riksadvokaten sa i sitt høringssvar at en rekke forhold i avtalen har en vag definisjon, og åpner for at amerikanerne selv kan definere innholdet. Her sies det rett ut at amerikanske styrker i gitte tilfeller kan skyte på demonstranter! Dette har sammenheng med ulike syn på hva som utgjør en sikkerhetstrussel, og hvilke mottiltak som i så fall anses akseptable.

Eksempelvis vil det i forbindelse med troppeforflytninger eller øvelser kunne oppstå situasjoner hvor norske borgere bryter amerikanske, forhåndsdefinerte sikkerhetssoner rundt amerikanske styrker, og hvor amerikanske styrker svarer med å åpne ild, i tråd med stående ordrer.

2. En annen problemstilling inntreffer om amerikanske soldater begår kriminelle handlinger i Norge. I praksis har norske myndigheter frasagt seg jurisdiksjon. Medlem i det danske Advokatrådets strafferettsutvalg og tidligere statssekretær i Justisdepartementet Karoline Normann sier til avisa Arbejderen at «Baseavtalen med USA setter danske domstoler ut av kraft». Den danske avtalen er nær identisk med den norske:

Alle stasjonerte amerikanske soldater og deres pårørende samt sivile som jobber på de amerikanske basene skal ikke etterforskes og straffeforfølges i Danmark dersom de bryter dansk lovgivning. De må etterforskes av amerikanske myndigheter og straffeforfølges av amerikanske domstoler i henhold til amerikansk lov.

 – Regjeringen har signert en avtale med USA uten noen anelse om hvilken rettssituasjon den setter innbyggerne i Danmark i. Regjeringen avstår suverenitet og myndighet til et straffesystem som vi ikke kjenner …

3. Om den tilsvarende svenske avtalen sier journalisten og forfatteren Jan Guillou rett ut at «Sverige har frivillig underkastet seg USA», og at det ser ut som om Sverige har vært i krig med USA og tapt. I sin kommentar tar Guillou opp en rekke detaljer i avtalen, som i sum viser at den nærmest kan regnes som et diktat fra en okkupasjonsmakt:

De amerikanske kontraktskriverne – svenske er det ikke spor av – ser ut til å ha tenkt på alt. Men de har jo lang erfaring fra alle landene de har okkupert. Kanskje har de bare tatt kapitulasjonsavtalen med for eksempel Irak ned fra en hylle og justert den litt.

På tross av 181 høringsuttalelser i første runde, der flertallet tok opp en rekke problematiske forhold i avtalen, ble den vedtatt i Stortinget UTEN AT ET ENESTE KOMMA i den opprinnelige avtaleteksten ble endret. Når den nye tilleggsavtalen ble lagt ut for høring, med en parodisk 3 ukers frist, kom det kun inn 21 høringssvar. Et uttrykk for at den demokratiske skinnprosessen er gjennomskuet?

Hva om Norge ønsker å si opp avtalen?

Avtalen gjelder i første omgang for 10 år. Men hva skjer om Norge ønsker å si opp avtalen når perioden er ute?

Da skal vi vite at Iraks parlament flere ganger har vedtatt at amerikanske styrker skal forlate landet, uten at USA har etterkommet kravet. Når Niger i disse dager vil avvikle USAs dronebase i landet, nekter også USA å etterkomme kravet. Vi kan altså ikke regne med at USA automatisk vil gi opp disse basene på norsk jord, selv om Stortinget skulle vedta det.

De amerikanske militærbasene på norsk jord er rett og slett en alvorlig trussel mot norsk suverenitet og gjør at vi har satt oss selv i en okkupasjonsliknende tilstand.

Kilder:

«Enighet med USA om å opprette flere omforente områder», regjeringen.no 02.02.24, «Høringsnotat: Om forslag om inngåelse av tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA av 16. april 2021», regjeringen.no 08.09.21, «Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid», lovdata.no, «Nå kan Rygge igjen bli springbrett for fly med atomvåpen», TV2.no 20.03.23, «Høringsnotat: Om forslag om inngåelse av avtale om endring av vedlegg A i tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 om inkludering av nye omforente områder», regjeringen.no 21.02.24,  «Tankfly fra Sola fyller amerikanske kampfly over Sverige», aftenbladet.no, «Amerikanske soldater skal få holde på i Norge som om de var i USA. Naturlig, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.», aftenposten.no 03.05.21, «Høring – forslag om gjennomføring av tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA i norsk rett», Riksadvokaten 11.11.21, «Baseaftale med USA sætter danske domstole ud af kraft», arbejderen.dk 15.03.24, «Sverige har frivilligt underkastat sig USA», aftonbladet.se 25.02.24, «Mahdi ber USA forlate landet – USA blir værende», bt.no 07.01.20, «Opphever avtale med USA umiddelbart», forsvaretsforum.no 18.03.24

Denne artikkelen ble publisert av Spartakus.