close
close

Etiopia, Trandum | Samuel har bodd her i 15 år – nå kaster Norge ham ut

TRANDUM (Nettavisen): Hjemme i Ålesund spør folk etter ham. «Hvordan går det med Sami?»

Samuel Zigale fra Etiopia har skapt seg et liv i Sunnmøres hovedstad, havnebyen med utsikt til majestetiske fjell. Han kom til Norge for 15 år siden, som 19-åring, uten identitetspapirer.

– Jeg er papirløs. De tror ikke på bakgrunnen min, sier 34-åringen når Nettavisen møter ham bak låste dører og høye gjerder på Trandum utlendingsinternat på Gardermoen. Fem uker er gått siden han ble hentet i Ålesund og internert.

Les: Tvangsretur av etiopiere: – Har ikke myndighet til å gripe inn

På sunnmørsdialekt

«Det er kjekt å få besøk», sier han på sunnmørsdialekt når vi ringer og gjør avtalen. Det er en blid og imøtekommende mann vi møter. Men bak smilet ligger alvoret. Han frykter den ventende utsendelsen. Samuel Zigale er én i gruppa av 21 etiopiere som nå sitter internert og venter på tvangsretur.

– Jeg vil ikke tenke på det en gang. Jeg har bodd så lenge i Norge. Jeg føler jeg har blitt en nordmann, sier han når vi spør hvordan det vil være å bli sendt tilbake.

Om utsiktene i Etiopia, sier han dette:

– Det er ikke trygt i hjemlandet mitt.

Etiopia

Med rundt 126,5 millioner innbyggere (2023), er Etiopia det nest mest folkerike landet i Afrika (Nigeria på topp) og en av de raskest voksende økonomiene i regionen, ifølge Verdensbanken.

Samtidig er Etiopia et av de fattigste landene i regionen.

Abiy Ahmed har siden april 2018 vært statsminister i landet. Han ble i 2019 tildelt Nobels fredspris, særlig for å ha tatt initiativ til å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.

Siden utbruddet av konflikten i Tigray-regionen i november 2020, har det ifølge Human Rights Watch vært en rekke menneskerettighetsbrudd og brudd på folkeretten i Etiopia. Etiopiske styrker og deres allierte har ifølge organisasjonen stått bak massakre, seksualisert vold og overlagte angrep på sivile mål og infrastruktur.

Utenriksdepartementet omtaler sikkerhetssituasjonen i Etiopia som «flytende og kompleks» og har følgende reiseråd til nordmenn som vurderer å besøke Etiopia:

Alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner frarådes. Alle reiser til de konfliktrammede deler av Oromia-regionen, inkludert områdene Kelam Welega, West Welega, Buno Bedele, East Welega og Horo Guduru Welega i vestlige Oromia frarådes. Alle reiser til østlige deler av Somali-regionen og grenseområdene til Somalia frarådes. Alle reiser til bestridte områder i vestlige og sørlige Tigray frarådes. Alle reiser til grenseområdene mot Sudan, Sør-Sudan og Eritrea frarådes, og generelt fraråder Utenriksdepartementet reiser som ikke er strengt nødvendige til øvrige deler av Etiopia. Det er ikke reiseråd til hovedstaden Addis Abeba.

Ber om ny vurdering

Venstre-politiker og tidligere justisminister Odd Einar Dørum er en av dem som har engasjert seg i Etiopia-sakene. Sammen med tolv andre tidligere topp-politikere, alle med erfaring som statsråder, har de blant annet bedt om at etiopiernes tilknytning til Norge gjennom mange års opphold må tillegges vekt i vurderingen av om det foreligger hva Utlendingsloven kaller «sterke menneskelige hensyn».

– Om vi ser bort fra Ukraina-flyktningene, så har vi et veldig strengt asylregime. Vi tar inn færre kvoteflyktninger. Da må vi kunne bruke skjønn når vi står overfor mennesker som har vært i Norge 10-20 år og holde det opp mot at Etiopia er blitt et tøffere land enn da vi delte ut Nobels fredspris i 2019, sier Dørum til Nettavisen.

Dørum har truffet Samuel Zigale og sier møtet bare forsterket hans overbevisning om at disse sakene bør få en ny vurdering.

Les mer: NOAS: – Utlendingsnemnda bryter regelverket de er satt til å håndheve

Nettavisens møte med Zigale finner sted på et låst møterom på Trandum. Han forteller at dagene går med til å se på TV, lese i bibelen, spille volleyball og snakke med de andre internerte, flere av dem etiopiere. Mange timer på Trandum tilbringes innelåst på rommet. Helgene er spesielt begivenhetsløse. Helgen betyr totalt 14 timer innelåst på rommet.

– Føler at jeg ikke skulle vært her

– Jeg har ikke gjort noe kriminelt. Jeg har prøvd å bidra så godt jeg kan i det norske samfunnet. Jeg føler at jeg ikke skulle vært her, sier 34-åringen om det å sitte på Politiets utlendingsinternat.

Han forteller at han kommer fra Addis Abeba, men at moren og faren opprinnelig kommer fra to andre regioner i Etiopia, Tigray og Amhara. Han har slektninger i Etiopia han har kontakt med.

I Ålesund sitter en gjeng han nå omtaler som familie. Det er blant annet støttespillere i Frelsesarmeen.

– Jeg var heldig som kom i kontakt med dem, sier han.

Frelsesarmeen, den kristne bevegelsen som er kjent for sosialt arbeid, ga ham et sted å høre til og ifølge Zigale kom de inn i livet hans på et et viktig tidspunkt.

– Du blir sliten, veldig sliten. Du ser ingen framtid. Jeg hadde det vanskelig, og jeg følte meg ensom, sier han om livet i limbo.

Kaptein på fotballaget

På grunn av sin status som flyktning uten lovlig opphold, har han ikke kunnet jobbe eller ta utdanning i disse årene, men han har gjort nytte for seg i Ålesund. Han har hjulpet folk med småjobber som plenklipping og snømåking.

For tre år siden ble han med som spiller og kaptein på Frelsesarmeens gatefotball-lag. I 2023 figurerte en smilende Sami på en kalender de solgte i byen. Et høydepunkt var deltakelse på NM i gatefotball i Sandvika i Bærum det året.

– Har gjort inntrykk på mange av oss

– Sami er en mann alle bare klarer å si godt om. Han har vært i en vanskelig situasjon over lang tid. I stedet for å bli bitter eller negativ, har han vist en utrolig godhet og takknemlighet. Han har klart å skape seg et liv her i Norge, tross vanskelighetene, sier Kristine Hurlen. Hun er leder for leder for Frelsesarmeens sosiale arbeid i Ålesund, som også omfatter Ålesund gatefotball.

– Han har gjort inntrykk på så mange av oss. Han har en ro over seg, og han har en styrke i seg som folk ser. Laget har vært viktig for ham, men han har også betydd mye for laget, sier hun.

– Nå tyder alt på at han blir sendt ut av landet. Hva tenker dere om det?

– Vi kan ikke gi opp håpet. Vi står klare til å ønske ham velkommen hjem igjen, svarer Hurlen.

– Han har ikke noe annet liv enn det han har skapt seg her. Han er en mann som liker å jobbe, som liker å få «sement på hendene», som han selv har uttrykt det. Jeg vet det er flere som gjerne ville ansatt ham i fast stilling hvis de fikk muligheten. Han ville ikke ha trengt en krone fra staten!

Fire uker av gangen

Samuel har ikke fått noen dato for når eventuelt uttransporteringen til Etiopia skal skje. Så langt Nettavisen kjenner til, er det ingen av etiopierne som så langt har fått det. Hver fjerde uke må interneringsperioden forlenges. Da blir han tatt med til fremstilling i tingretten. Utlendingsloven setter en øvre grense på 18 måneder for slik internering.

Samuel Zigales advokat, André Møkkelgjerd, mener interneringen er uforholdsmessig streng for en mann som hele tiden har vist vilje til å rette seg etter politiets pålegg, med unntak av pålegget om å reise ut av landet. Advokaten mener det er tilstrekkelig med pålegg om meldeplikt og/eller bestemt oppholdssted for å avverge den unndragelsesfares politiet og retten mener foreligger. Han viser til at Zigale da han ble pålagt meldeplikt i Ålesund, hele tiden møtte opp som avtalt på politistasjonen.

Les: Tidligere utenriksminister om Etiopia-sakene: – Bekymringsfullt

Source link

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *